Spørsmål og svar

Nedenfor har vi samlet det meste av spørsmål Referansegruppen for feil og avbrudd har besvart innenfor forskjellige relevante tema.

 

Spørsmål Svar
Vi har en nettkunde som drifter en tv-antenne. Denne kunden har eget aggregat som back-up. Ved et utfall her blir Kilen kjempehøy, da det for oss tar lang tid å rykke ut. Nettstasjon står oppe på fjellet. Kunden har et forbruk på mindre enn 400 000 kWh/år.
 
Kan vi i samarbeid med kunde lage en Kileavtale hvor vi bekoster/drifter aggregatet mot at vi som nettselskap får mindre kileutgifter fra dem?
Ja, det kan inngå en avtale med kunden om å at nettselskapet bekoster driften av aggregatet samt sikre tilfredsstillende informasjon fra driften av aggregatet i avbruddssituasjoner slik at FASIT-rapoport kan utfylles korrekt.
 
NVE har uttalt: Forskrift om leveringskvalitet åpner opp for at mengden avbrutt effekt, ILE og KILE kan reduseres ved bruk av aggregatdrift. I fol § 2A-9, sjette ledd, heter det: "Avbrutt effekt og ikke levert energi kan reduseres med lokal produksjon dersom denne ikke har medført økte utgifter for berørt(e) sluttbruker(e)" Nettselskapet må for alle avbruddsituasjoner skaffe oversikt over hvor store deler av avbruddet aggregatet har dekket, og registrere og rapportere aktuelle avbruddsdata som ikke er dekket av aggregatet. Det gjelder både den delen av avbruddstiden der aggregatet ikke har vært i drift samt den mengden avbrutt effekt og ikke levert energi som overskrider kapasiteten på aggregatet. Dersom nettselskapet dekker alle utgiftene i forbindelse med aggregatdrift, men ikke selv har ansvar for å koble det inn ved avbrudd, må selskapet skaffe informasjon om tidspunkter fra berørt(e) sluttbruker(e) om de deler av avbruddet som ikke aggregatet har dekket. Dette vil f.eks gjelde tidsrommet fra avbruddet har inntruffet frem til aggregatet er innkoblet og eventuelle tidsrom der aggregatet av en eller annen grunn ikke ble benyttet.
Etter ny KILE-beregning går det ikke lenger an å få redusert (eller ingen) KILE ved å foreta en utkobling av en større kunde samtidig med at kunden gjør arbeid (eller har stans av en annen grunn) i sitt anlegg. Dette fordi KILE ikke lenger er en funksjon av ILE, men av Pref og avbruddsvarighet. Kan nettselskapet  koble et lite reserveaggregat til rapporteringspunktet som vil opprettholde spenningen og gi nødvendig effekt til kritisk utstyr, og at de da kan regne rapporteringspunktet som innkoblet igjen i det aggregatet kobles til? Sluttbrukerene får dermed spenning og den (lille) effekten som etterspørres i det aktuelle tidsrommet.
 Man kan ikke endre måten KILE beregnes på i disse tilfellene, men problemstillingen kan "kostnadsmessig" håndteres ved bruk av individuell avtale, jf § 9-3 i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. En slik avtale kan også inngås for én enkelt planlagt utkobling, så lenge kriteriene for en slik avtale er oppfylt. De riktige avbruddsdata må imidlertid rapporteres til NVE. Dersom det kobles til aggregat som dekker hele forsyningen bak rapporteringspunktet som det er behov for under avbruddet, er det ikke lenger et avbrudd, og avbruddets varighet vil "opphøre". Aggregatet trenger ikke å være stort nok til å dekke forsyningsbehovet på referansetidspunktet, men må være stort nok til å dekke det totale forbruksbehovet i det aktuelle tidsrommet. MEN; dette gjelder ikke hvis nettselskapet for eksempel kun informerer sine kunder om at utkobling vil skje i tidsrom tx, og sluttbrukerne på grunn av dette har et lavere forbruk enn normalt (uavhengig av om berørt(e) sluttbruker(e) utfører vedlikehold eller ikke i samme tidsrom tx). I slike tilfeller må aggregatdrift være i stand til å dekke hele det normale forbruket, dvs at sluttbruker ikke "tvinges" til å utføre vedlikehold hvis nettselskapet av egne hensyn velger tidspunkt for planlagt utkobling.
 Feil på en hsp. linje fører til 15 kortvarige avbrudd med påfølgende automatisk eller fjernstyrt innkobling. Hendelsene strekker seg over et tidsrom på 6 timer.
Forslag: Vi fører dette i en felles FASIT - rapport og registrerer det som en enkelt feil av type "forbigående, gjentagende" med 15 gjentakelser.
 Forslaget er ihht til Statnetts prinsipper, forutsatt at det er sannsynlig at det er den samme feilen på samme feilsted som gjentar seg.
 Samtidig utfall av to forskjellige avganger ut i fra en stasjon. Det oppstår jordfeil på kabel ut i fra den ene avgangen. Dette fører til spenningsheving og påfølgende kabelfeil på den andre avgangen (dobbel jordfeil).
Forslag: Vi fører dette i en felles FASIT-rapport der det registreres to forskjellige feil. ILE fordeles på feilene i forhold til ILE mengden som hver avgang representerer.
 
 Forslaget med å registrere to feil er riktig. Hvis dette er et spolejordet nett og kan driftes med en jordfeil, er det i prinsippet jordfeil nr 2 som utløser utfall av begge avgangene (så lenge denne anleggsdelen skulle vært dimensjonert for å tåle spenningshevingen). ILE skal i KILE-sammenheng derfor tilfalle feil nr 2 (dvs kun den ene avgangen). Det må imidlertid gjøres en vurdering om en stående jordfeil på kabelen uansett ville krevet utkobling og dermed ILE.
 Der oppstår feil på en linje. Effektbryter løser ut, men kobler ikke automatisk inn igjen på grunn av feil på innkoblingsautomatikk. Manuell innkobling etter 5 min.
Forslag: Dette føres i samme rapport. Linjefeilen registreres som feil nr. 1. Feil på IKA registreres som feil nr. 2. Hovedtyngden av ILE registreres på feil nr. 2, i og med at det er denne feilen som er årsak til at linjen blir liggende ute så lenge.
 Forslaget om feilregistrering er ihht Statnetts prinsipper. ILE (i KILE-sammenheng) bør imidlertid i sin helhet tilfalle feil nr 2, forutsatt at korrekt IKA ville medført avbrudd <3 min. Hvis man ser isolert på ILE er jeg enig i at man burde differensiert ILE på de to feilene.
 En avgang kobler ut på grunn av lyn, med påfølgende automatisk innkobling. I ettertid viser det seg at transformatorene i 4 nettstasjoner på denne avgangen har blitt liggende utkoblet som følge av sikringsbrudd.
Forslag: Vi fører dette i en felles FASIT - rapport der det registreres 5 feil. ILE fordeles på feilene i henhold til den ILE - mengden som hver feil representerer.
 Var sikringene feildimensjonert ift overstrømmen? Hvis ikke, mener jeg at det er feil å registrere sikringsbrudd som en feil. Sikring er et vern, og hvis denne brytes korrekt for å beskytte nettet/sluttbrukere, så skal ikke disse registreres som feil. All ILE bør relateres til lyn-kortslutningen.
 Et eksempel fra vår feilanalyse er f01/04 Muffehavari i 132 kV. Registreringen under viser det utførte arbeidet som ble registrert av Nettsentralen i den perioden komponenten lå ute. I dette tilfellet er spørsmålet; mellom hvilke hendelser beregnes "reparasjonstid"?

  1     5/1 kl.20.08 Feil inntreffer

 2     5/1 Jording blokkering

 3     6/1 kl.11:34 Klargjort    

 4     8/1 kl.12:15 Bestilt gravemaskin

 5     22/1 kl. 7:15 Avsluttet arbeid på kabelmuffe

 6     22/1 kl. 15:05 Melder seg ut

 7     2/2 kl.15:05 Klarmeldt 

 Reparasjonstid er tiden fra reparasjon starter, medregnet nødvendig feilsøking, til muffens funksjon er gjenopprettet (dvs byttet ut i dette tilfellet) og driftsklar. Ut i fra informasjonen som er registrert overfor (som er relativt begrenset), kan det se ut til at reparasjonstiden passer best for varigheten mellom hendelsene 2 og 5. Hendelse 2 har imidlertid ikke et klokkeslett knyttet til seg, kun dato.
 Erfaring viser at det kan være mange årsaker til at reparasjonstiden blir så lang som den blir, og det kan variere om det er frivillig eller ikke. Det er ikke alltid en klarer å innhente denne informasjonen, i tillegg kan det variere veldig fra feil til feil. I dette tilfellet skal det ha vært 4 ukers leveringstid på muffen. Ved neste muffehavari så kan vi kanskje ha en muffe tilgjengelig.
 Det er helt riktig. Reparasjonstid skal innebære ufrivillig ventetid, mens aktiv reparasjonstid er reparasjonstid fratrukket ufrivillig ventetid. I prinsippet skal statistikken for eksempel kunne benyttes i kost/nytte-beregninger for om det er lønnsomt å ha muffer på lager. I pålitelighetssammenheng vil gjennomsnittlig reparasjonstid (basert på både varigheter med og uten muffer tilgjengelig) representere den forventede reparasjonstiden ved muffehavari, gitt at man opprettholder sin praksis med å 'av og til' ha en muffe tilgjengelig. Slik vil statistikken gi et korrekt bilde av forventet reparasjonstid, selv om varigheten vil variere fra gang til gang. Det som er vesentlig, er at man har et bevisst forhold til hvordan tidspunktene meldes fra de som gjennomfører arbeidet, hvordan de registreres i FASIT, samt forutsetningene for hvordan statistikkene skal lages og brukes.
 Hvordan registreres uteblitt GIK-funksjon? Vi registrerer i dag linjefeilen, med mislykket gik og en egen feil på "anleggsdel ikke identifisert" med "uteblitt funksjon". "Anleggsdel ikke identifisert" fordi vi ikke vet om det er GIK-enheten som sviktet, før denne er kontrollert. Dette vet vi normal ikke innen en uke. Igjen; må vi i så fall inn å rette opp rapporten i ettertid. 
 Uteblitt GIK registreres i feltet 'GIK-respons', med valget 'Feil på GIK'. 'Mislykket GIK' er ikke feil på GIK, men for eksempel at GIK ikke var vellykket på grunn av stående feil på ledningen.
 Dersom det er et krav om at rapportene skal være godkjent før de sendes, burde det være en slags varsling/merking av de rapportene som mangler fullstendig data og må rettes opp i ettertid.
 Enig. Trolig blir det krav om at rapporten skal være godkjent før den sendes til Statnett. Varsling/merking blir vel unødvendig hvis fristen forlenges til 6-8 uker. Det må uansett være anledning til også å rette opp en godkjent rapport, for eksempel etter kommentarer fra Statnett.
 Jeg mener at varighet av feil (kortslutningen) er en interessant parameter å registrere (f.eks. 80 ms). I dag blir kun utetid registrert (f.eks. 20 sek).  Dersom vi skal bruke rapportene som genereres i FASIT som dokumentasjon på feilanalyse er dette en av parametrene som mangler i fht. de rapporter vi skriver manuelt i Word.
 Statnett er enig i at dette kan være en viktig parameter å registrere i FASIT. Referansegruppe for feil og avbrudd vil vurdere dette nærmere.
 Jeg mener at avstand til feil er en interessant parameter å få registrert, i de tilfellene en har avstandsmålere. Dersom vi skal bruke rapportene som genereres i FASIT som dokumentasjon på feilanalyse er dette en av parametrene som avviker fra de rapporter som vi skriver manuelt i Word.
 Statnett er enig i at dette kan være en viktig parameter å registrere i FASIT. Referansegruppe for feil og avbrudd vil vurdere dette nærmere.
 Eksempel; arbeidet utføres på målekrets og differensialvernet løser uønsket ut transformatoren. I praksis har ingen av komponentene hatt feil. Skal feilen føres på den komponenten som det utføres arbeid på, i dette tilfellet differensialvernet (målekrets)?
 Ja, det er riktig. Det skal registreres feil på komponenten det utføres arbeid på, og utløsende årsak skal være Mennesker/Personale
Hei, har et par spørsmål angående utkobling etter kundens ønske, og planlagt utkobling hvor sluttbruker uansett ikke ville brukt strøm.
 
Hvordan dokumenterer man dette?
 
-          Om kunden skal bytte sikringsskap/flytte inntak ifm oppussing etc. Er det nok om vi registrerer navn og firma på entreprenør/installatør som ringer inn?
 
-          Ved høyspentkunder: Er mail fra utbygger/senterledelse og lignende god nok dokumentasjon. F.eks: ved ombygging av kjøpesenter, ingen andre kunder tilkoblet nettstasjon og nettstasjonen ønskes å flyttes til en annen lokasjon ifm ombygging. Hvordan dokumentere at det er etter kundens ønske?
 
-          Planlagt utkobling hvor sluttbruker uansett ikke ville brukt strøm: F.eks: sommerstengt barnehage/skole. Er mail fra rektor/daglig leder godt nok?

Fol § 2A-8 sier at nettselskapet kan utelate rapportering for avbrudd for en kunde som skriftlig har bekreftet at det ikke er behov for elektrisitet i en spesifisert periode.

Hovedhensikten med å kreve skriftlig bekreftelse er at det skal være lett å spore opp i etterkant at kunden har vært innforstått med at det ble foretatt en utkobling, og at det er enighet om varigheten for utkoblingen. Dersom utkoblingen har vart lenger enn spesifisert/avtalt, er overskytende tid rapporteringspliktig.

E-post er OK som skriftlig bekreftelse.

Vedr. melding fra installatør: Installatøren er å oppfatte som kundens representant, og skriftlig melding (e-post eller skjema) fra installatør er OK dersom det fremkommer varighet for utkoblingen.

Hvis nettselskapet har etablert noe system for lagring av SMS-er, kan SMS også fungere som skriftlig bekreftelse, gitt at informasjonen i SMS er tilstrekkelig dekkende.

Vedr sommerstengte skoler, og tilsvarende: Hvis kunden kan bekrefte at det ikke er bruk for strøm gjelder samme regel her. Men nettselskapet kan ikke anta at det ikke er bruk for strøm bare fordi skolen er stengt om sommeren.

 

[Publisert: 23.02.11]

Referansegruppen